lørdag 25. april 2015

Gudsbegrep i Hinduismen

Hinduismen er, fordi den er så gammel, en veldig mangfoldig religion, som ikke kan sies å være bare mono- eller polyteistisk. Hinduismen er faktisk vanligvis både monoteistisk, polyteistisk og panteistisk. Panteisme betyr at gud er alt, og alt er gud. Denne kraften som fins i alt kalles Brahman. I alle ting er det lokale guddommer, som alle er ulike sider ved Brahman. Polyteisme er den vanligste gudstroen i hinduismen. 

Brahma og Brahman

Brahma og Brahman er universet selv. Han, det, er evig, uten start eller slutt. Han er ubegripelig og ubeskrivelig. Det er alt, lys og all materie. Brahman er den gudommelige kraften til Brahma, som i det monoteistiske synet er den eneste guden, der alle andre guder er ulike sider ved ham.                                                                           
Noen Hinduistiske guder og reinkarnasjoner

Polyteistiske retninger

I det polyteistiske synet er Brahma universets skaper, Vishnu universets opprettholder og Shiva universets ødelegger. Både Vishnu og Shiva har store retninger der de er hovedgud; Vishnuismen og Shivaismen. Brahma tilbedt som hovedgud av bare noen veldig få hinduer. Shaktismen er den tredje største retningen, som tilber Gudinnen som hovedgud. Selv om det er den tredje største retningen, er den allikevel liten i forhold til Vishnuismen, som er hovedretningen til ca. 70 % av alle hinduer.

Fra venstre; Brahma, Vishnu og Shiva 

I den polyteistiske delen av hinduismen er det mellom 3 og 330 millioner guder, der alle enten er en egen gud, eller en side ved en annen, større gud eller gudinne. De aller fleste gudene har en mannlig og en kvinnelig side. Da er det ofte den mest tilbedte mannlige og kvinnelige guden som blir fremstilt som man og kone. Vishnus kone er Lakshmi og Shivas kone er Parvati. 
Shiva og kona Parvati

Andre Gudsbegrep

Monoteisme, polyteisme og panteisme er bare de tre aller vanligste gudstroene i hinduismen. På grunn av hinduismens uklare definisjon og mangfoldighet, blir nesten alle mindre religioner i India medregnet som deler av hinduismen. Her finner vi også pandeisme, monisme, ateisme og mange andre –ismer. 

Pandeister tror en monoteistisk gud skapte universet så komplekst at h*n selv ble en del av det. Monister tror at alle verdens prosesser kan føres tilbake til ett grunnprinsipp. Hinduistiske ateister ser på hinduismen som en filosofi og livsstil. De velger andre retninger til frelse, moksha, som ikke krever tilbedelse av guder. 

Sammenligning med andre religioner

Av alle de fem verdensreligionene, er hinduismen den med flest forskjellige gudsoppfatninger. Islam og jødedommen er strenge monoteistiske religioner, der avbildning av gudene ikke er tillat, og blir sett på som blasfemi. Men Gud er en personlig Gud som kan bli tilbedt, slik som gudene i hinduismen. Som guden i Jødedommen, Islam og Kristendommen, er Brahma universets skaper, han er evig, har alltid vært, skal alltid være.                               
Kristendommen er både monoteistisk og polyteistisk med én treenig Gud, som også er Jesus og Den Hellige Ånd. Dette er ikke så langt ifra hva det de fleste hinduer tror på; en hovedgud med flere reinkarnasjoner, og en kraft som er Brahmas guddommelige eksistens i alt. Kristendommen bruker også mange bilder og symboler for Gud og andre guddommelige begrep. Hinduismen bruker også mange bilder av gudene i sin kunst. En gud holder ofte de samme gjenstandene som symbol på han/hennes guddommelighet.

I buddhismen er det i utgangspunktet ingen guder. Buddhister forsøker å oppnå nirvana, oppvåkning. De som oppnår nirvana blir selv buddha. De eneste gudene i buddhismen er mennesker som har blitt gjenfødt som guder i himmelske verdener pga. deres gode liv. Men tilslutt er det gode overskuddet oppbrukt, og de blir igjen gjenfødt som mennesker.   
    
Kilder:
Under samme himmel Cappelen forlag, Pål Wiik, Ragnhild Bakke Waale 2007
    

fredag 24. april 2015

Hinduismens historiske utvikling

Hinduismens historiske utvikling



Hvordan oppstod hinduismen?:

I forhold til andre religioner kan ikke hinduismens dannelse kan festes til sted eller tid, men vi har funnet elementer fra den gamle Indus-sivilisasjonen som er 3000-4000 år gamle, som peker fram mot den senere hinduismen.


Induskulturen er en av de eldste sivilisasjonene som vi vet om. Den besto av dagens vest India nesten hele Pakistan, sør Afghanistan og de mest østlige delene av Iran. Induskulturen var så å si ukjent før en utgraving som ble fortatt i 1920-årene. De største arkeologiske funnene de har gjort er Harappa og Mohenjo-Daro. De har funnet mange arkeologiske funn som viser en slags fruktbarthets gud som sitter i en yoga stilling som guden Shiva ofte blir funnet i.

Under utgravingene så har de funnet felles bad som sannsynlig vis hadde en seremoniell betydning. Det er ikke funnet store palass som herskeren eller andre viktige personer kunne bod i. Indus-sivilisasjonen hadde stor kunnskap om arkitektur, og i forhold til i de andre landene og sivilisasjonene rund om i verden så var hygiene veldig viktig.

Store forskjeller innenfor hinduismen:

Som mange andre religioner er hinduismen delt opp i flere retninger. De største retningene er Shivaismen, Vishnuismen og Shaktismen, men I forhold til andre religioner så er ikke hinduismen en monotoeistisk religion, og de har vært åpne til andre sine guder og kulturer, dette kan være en av grunnene til at det er så store forskjeller inn for hinduismen. Noen av hovedgudene ble skrevet ned i Purana-tekstene i rund år 500 e.Kr. De handler om de mest sentrale og viktigste gudene innenfor hinduismen, disse gudene var Brahma, Vishnu, Krishna, Rama og Shiva, men det finnes hundrevis av små guder som ikke har blitt skrevet ned, og kan vær så liten at det er kun en familie som tror den.

Påvirkning fra andre religioner:

Buddhismen:

Buddhismen ble hoved religionen Sør-Asia etter at keiser Ashoka gjorde det til den offisielle religionen i hans rike i rund 300 år f.Kr. Rike hans omfattet Nord-India og Afghanistan. I Ca. 788-820 fornyet Shankara hinduismen på en måte så vant hinduenes hjerte og gjorde at hinduismen ble hoved religionen i Sør-Asia igjen på kort tid. Shankara utviklet Vedantal-læren, som er overbevisningen om at alt er en udelelig enhet.
I år 1000 så hadde buddhismen nesten forsvunnet fra det Indiske subkontinentet, men en ny utfordring dukket snart opp i form av Islam.

Islam:

I ca. år 1100 så hersket muslimske fyrster over store deler av India, i forhold til de andre religionene som de hadde blitt ‘’ utsatt’’ for så tolererte ikke muslimene andre guder, statuer av guder eller avbildninger. Det førte til at Hinduene ble sett på som mindre ''vært''. De ble undertrykt og måtte blant annet betale særskatter som muslimene slapp.  Muslimene rev også ned templer og bygde moskeer der istedenfor. Mongulkeiseren Akbar tillot sine hustruer å praktisere hindutro i palasset sitt.  Akbar arrangerte debatter mellom de representanter for de ulike religiøse retningene. Muslimene nektet å gi seg og hinduene ble tvunget til å reformulere seg, men nokk en gang viste det seg at Hinduismen satt dypt i det Indiske samfunnet, og India returnerte til å være hinduistisk igjen.

Kristendommen:

Fra 1600-tallet fikk europeerne økt innflytelse på det indiske subkontinentet, i forhold til Islam så hadde også kristne katolikker en rik bildeltradisjon. Bildeltradisjonen til katolikkene var ganske lik hinduenes, og derfor så fikk kristendommen økt innflytelse på det indiske folk, og derfor fikk de også en innflytelse på det hinduistiske trossamfunnet.  

Kristendommen er den religionen som har hatt mest innflytelse på Hinduismen i nyere tid, grunnen til den har hatt så stor innflytelse på hinduismen er fordi mange respekterte og viktige indiske hinduer som Gandhi, Ramakrishna og Vivekanada ble påvirket av kristendommen når de var i ''vesten''.

Fornying:

Forskjellen på hinduismen og andre religioner er at den blir fornyet ofte, og bytter ut forskjellige måter å praktisere troen sin på med andre de mener er mer effektive. Andre religioner, som f.eks. Islam og kristendommen er mye mer konservative og holder seg til samme måte å praktisere toren sin på. En av de store fornyingene på 1900-tallet var integral yoga, og ble utviklet av Aurobindo Ghose.

På slutten av 1800-tallet så begynte hinduer å misjonere i vesten. I 1893 så presenterte Sri Ramakrishna og disippelen hans Sri Vivekanada vedantalæren under verdensutstillingen i Chicago.

I dag har Hinduismen nesten 1 milliard tilhengere er over hele verden, men du finner mesteparten av de i Sør-Asia, spesielt India.  

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Hinduisme
http://isammeverden.cappelendamm.no/aktivitet.html?sek=1150592&tid=1290284
http://no.wikipedia.org/wiki/Shiva
https://snl.no/hinduisme

http://rle-nett.cappelendamm.no/enkel/seksjon.html?tid=1659333&sec_tid=1280528
http://no.swewe.net/word_show.htm/?379993_2&Induskulturen
http://no.wikipedia.org/wiki/Induskulturen
http://isammeverden.cappelendamm.no/aktivitet.html?tid=1415765&sek=1150596

onsdag 22. april 2015

Trospraktisering og rituelle skikker i hinduismen



Hvordan praktiserer hinduer sin tro?
Det er en rekke ulike retninger innenfor hinduismen med ulik trospraktisering og ritualer.
Et fellestrekk er likevel vektleggingen av handlinger. Hvordan hinduer praktiserer troen sin er sentrert rundt offer, tilbedelse og ritualer. I hinduismen er det svært mange ritualer, dagligdagse ritualer, overgangsritualer og ritualer i forbindelse med ulike fester som det er mange av i hinduenes kalender.

Dagligdagse ritualer
Hinduer har mange ulike ritualer og mange av dem gjennomføres daglig. De viktigste tidene på dagen for utføring av daglige ritualer er før soloppgang og etter solnedgang, men dedikerte hinduer utfører ritualer oftere. De fleste hinduer har bilder eller statuer av guddommer i hjemmet, og plasserer røkelse, blomster og mat offer foran disse hver dag.  I tillegg har de en andakt som kalles Puja. Puja er en blanding av yoga, skriftlesning og bønn. En Puja utføres før soloppgang etter man har badet. Før guden skal tiltales ringer man med en klokke slik at han vet at han får besøk. En Puja kan bli gjort grundige eller hurtig alt etter hva man har tid til.         



Mange hinduer starter dagen med at damene i huset tegner mønstre av riskorn på bakken ved dørinngangen. Med dette mønsteret ønsker de gud veldommen til hjemmet. Før dette blir gjort vaskes bakken med vann. Rengjøring før ritualer er svært vanlig i hinduismen. Skillet mellom renhet og urenhet er viktig.   

Kvinner som lager ris korn mønster















På kvelden, spesielt på landsbygda, samles kvinner i lange samlinger hvor de synger for å prise en eller flere av gudene.  

Små handlinger av veldedighet er også viktig. Ved hvert måltid setter familier til side litt korn til tiggere, i tillegg til daglige gaver av korn til fugler og dyr. Dette bidrar til at de får bedre karma.

Overgangsritualer
I tillegg til de daglige ritualene er det en rekke ritualer knyttet til overgangsfaser i livet.
Hinduismen har spesielt mange ritualer knyttet til overgangsfasene i livet. Flere av ritualene er kun for de høyeste kastene eller kun for menn.                  
For menn av de høyeste kastene fins det for eksempel 16 overgangsritualer knyttet til unnfangelse, fødsel, utdannelse, ekteskap og død.

Ritualer ved fødsel
Rett etter at et barn er blitt født utføres det flere ritualer for å beskytte moren og barnet. Ved hjelp av blant annet ild blir de beskyttet mot onde ånder. Det presise fødselspunktet noteres også, dette gjøres for å skape et korrekt horoskop for barnet. Fordi en fødsel regnes som uren, er det også mange renselsesritualer forbundet med den.

”Pubertetssermoni”
De fleste gutter fra høykastene gjennomgår mellom åtte og seksten år en pubertetsseremoni som kalles Upanayana. Under seremonien blir gutten tildelt «den hellige tråd», den symboliserer navlestrengen. Tråden henger på skrå over overkroppen resten av livet. Tråden viser at de er kvalifisert til å studere Vedaene, som er de eldste hellige skriftene i hinduismen.






Bryllup
For å finne en passende brud eller brudgom samarbeider foreldrene ofte med en prest som har kjennskap til astrologi. Dette gjør de for å finne en passende brud eller brudgom med et horoskop som harmonerer. I hinduismen er Thali symbolet på ekteskap, Dette er et smykke som skal bæres av kvinnen resten av livet hennes, eller til ektemannen dør. Det er kun kvinnen som skal bære dette smykket, brudgommen har i ansvar for å velge gullet til smykket og å lage det.  Det er også vanlig at kvinnen som giftes flytter fra sin egen familie og inn til ektemannens familie. For kvinner er det viktigste overgangsritualet bryllupet. Under bryllupet utføres femten forskjellige ritualer, Under selve vielsen tar presten hellig vann på paret, det betyr at paret skal ha det godt sammen. Så binder brudgommen skjerf til brudens sari for å vise at de er knyttet sammen for livet. Etter dette blir brudens fot løftet opp av brudgommen og satt på en stein som heter Ammi. Dette ritualet kommer av en gammel hindu historie som forteller om en kvinne som var utro mot mannen sin.  Da han fant ut dette forvandlet han henne til stein. "Lov meg troskap eller bli som en stein" betyr dette ritualet og historien blir minnet på. Deretter tenner presten den hellige ilden. Paret ofrer ris og smeltet smør på ilden for gudene. Presten ber så gudene om å velsigne paret så de får et langt og lykkelig liv. De sju skrittene er det viktigste, og det kommer mot slutten. Brudeparet tar sju skritt rundt den hellige ilden, og ved hvert skritt gir de hverandre et løfte. Når de har gitt hverandre disse løftene, er de gift. 



The Thamizh Tradition of Ammi mIdhichi arundhahi Paarpadhu



Utførelse av giftelsesritualet Ammi



SAPTHAPADHI

Brud og brudgom utfører de 7 skrittene

Bildekilde:http://www.weddingcafe.in/an-elegant-traditional-iyer-wedding/


Begravelse
Hinduer skal helst bli kremert. Ved kremeringer er det viktig at det er sønnen til den avdøde som utfører dødsritualene. Hinduene skal helst kremeres ved den hellige elven Ganges. Styrken og helligheten i dette vannet er imidlertid så sterke at kun noen dråper av det er nok. De hinduene som på grunn av geografisk tilhørighet ikke har mulighet til å bli kremert ved Ganges, har gjerne skaffet seg noen dråper av det hellige vannet fra Ganges og tar vare på det i en beholder til de dør. Da skal dråper fra dette vannet dryppes på leppene til den døende. Asken etter kremasjonen skal kastes i den hellige elven Ganges. Ikke alle hinduer kremeres. De som begraves, er de som blir kalt hellige menn. De er rituelt rene og vil få frelse uten kremasjon.
Den døde skal ligge vendt mot øst hele tiden. Helsepersonell kan stelle den avdøde, men de pårørende vil som regel kle den døde, og da kun pårørende av samme kjønn som den døde.

Gandhi’s ashes scattered in Arabian Sea by descendants



Asken til en død spres i Ganges elva


Ritualer knyttet til fester
I tillegg til hverdagslige ritualer og overgangsritualer er hinduenes kalender fylt med fester, hvor det utføres ritualer. Mange av disse feires til ære for guder og gudinner. Festene feires både i templene og i gatene hvor det er store opptog hvor statuer av gudene bæres på vogn rundt i byen, og ved synet av dem frelses menneskene og byen.


Festivaler


Sammenligning med andre religioner
Hva er særpreg og fellestrekk i trospraktiseringen mellom hindusime og andre religioner?
Dette er et omfattende spørsmål. Et særtrekk ved hinduismen er vektleggingen av handlinger i stede for tro. Særlig blir dette synlig om en sammenligner hinduismen med jødedom og kristendom.
Slik som de andre religionene har hinduismen ritualer både knyttet til årstider og til overgangssituasjoner i livet slik som fødsel, valg av ektemake og i forbindelse med dødsfall. Omfanget av ritualer og betydningen av dem er likevel større enn i de fleste andre religioner.
Ser en på enkeltritualer finner en likevel likhetstrekk med andre religioner. Eksempel på dette er renselsesritualer hvor vann er sentralt. Dette finner en for eksempel også innenfor islam.


Kilder: